Berlin i mitt hjerte

Det er med et visst vemod jeg i disse dager pakker sammen. Noen eiendeler rikere: bøker, CDer, DVDer. For ikke å glemme tøfler, joggesko og en tykk, varm vinterjakke med hette. Husker godt hvordan jeg opplevde de første dagene her: begeistring høyt og lavt. Byen, gatene, livet, lydene, kafeene, maten, U-bahn og S-bahn og det gikk aldeles rundt for meg så mange reise muligheter det var. Men også så komplisert. Hvilken retning? Hvilket nummer på banen eller toget for å komme hvor? Og hvor skulle en bytte? Etter hvert oppdaget vi også trikken som bidro til å gjøre transportmulighetene enda bedre. Vi startet hver morgen med entusiastiske joggerunder på den nærmeste sportsplassen her. Deretter gikk turen innom den lokale utgaven av varekjeden Kaisers for å kjøpe ferskt brød og avis. Berliner Zeitung ble daglig lektyre og en venn på veien inn i de berlinske nyheter, samfunnsbetraktninger og kultur.

Etter disse åtte ukene har jeg gradvis gått dypere inn i Berlin. Det har kommet en annen forståelse for de enorme konfliktene byen huser. At muren ble revet og Øst og Vest ble gjenforent har på kort sikt kanskje skapt flere problemer enn løsninger. I flere artikler forteller Berliner Zeitung om de enorme levekårsforskjellene som gjelder. En undersøkelse om barns oppvekstvilkår er knusende. Medforfatter av rapporten, Jürgen Borchert, sier rett ut at det er en katastrofe uten sidestykke. Hvert 6. barn hører hjemme i familier som har inntekter under fattigdomsgrensen. Og de fleste av disse barna bor i de store byene i øst. Veldig mange dropper ut av skolen. Arbeidsløsheten er stor. Vi har sett litt av dette i løpet av våre uker. Det er et stort antall unge, tyske tiggere. De står utenfor butikkene og tog-stasjonene med papirbegrene sine, to-tre hunder og har gjerne etablert en sitteplass med poser og tepper og bagger. Berlinernes utfordring må være å gi disse unge utdanning, jobb og muligheter for et godt liv.

Til tross for et nytt og skarpere blikk og en viss hjemlengsel, er begeistringen for byen her like sterk som da vi kom hit tidlig i oktober. Berlin som rommer det meste av kultur, historie, debatt og opplevelser. Riktignok tok frisksporten og joggingen en brå slutt etter at vi begge i noen dager lå rett ut med radbrukne rygger. Vi fikk jo også et betimelig spørsmål hjemmefra, som reaksjon på våre joggerapporter: Er dere på helsefarm der nede, eller? Det har vi altså ikke vært. Vi har gått deilige turer i Grunewald og nå reiser vi jo rundt på oppdagerferd med de fleste baner, i de fleste retninger og bytter linjer både sent og tidlig, med den største selvfølge. Sidsel