Gøy på kino

I Berlin er det gøy å gå på kino. I hvert fall på de kinoene vi velger å gå på. Her er det ikke noe glitter og stas, stål, glass og betong og neonskimmer. Her er det dunkelt og enkelt, med kort vei til ølpåfyll og røyk i foajeen.
På Kinotheater Hackesche Høfe skulle vi se Ang Lee's siste film, som heter "Gefahr und Begier" på tysk. Inngangen var bortgjemt i en krok i bakgården, seks etasjer opp på loftet, man følte seg hensatt til Cinema Paradiso, så gammelt og fint og nedslitt var det.
Halvveis i filmen, midt i de heteste sex-scenene, som riktignok foregikk opp-ned, men vi tenkte det var da veldig kunstnerisk og flott, og spiller det noen rolle hvem som ligger øverst.., - kom kinomaskinisten løpende inn, han var på gråten. Han hadde snudd rullen. Utilgivelig.. Dagen etter fikk vi se resten.
Noen dager etter gikk vi på Central kino i det samme området. Det var innerst inne i en nedtagget ruin fra DDR-tiden (kinoinngangen i trappa til venstre på bildet). En skrekkfilminspirert kafe i første etasje. Helt etter vår smak. Vi skulle se noe som skulle være en storfilm med Lino Ventura og Alain Delon (Jubileum: 20 år siden Lino Ventura døde): "Die Abenteurer".
Den var fra tidlig sekstitall. Mye var borte med tidens tann. Høydepunktet, med Delon som flyr gjennom Triumfbuen, var helt borte. Mye annet også. Hver gang filmen røyk var det en ny runde med øl. Det ble mye øl. Det tok to timer og da vi tenkte det var slutt, gikk vi.
Neste gang skal vi se noe annet gammelt og artig. Skitt med nye kinoer, snart blir de vel digitalisert, også..bjørn