Feuilleton
Av Bjørn
Jakten på Storflåtan begynte ikke som den pleier å gjøre, på Damtjern.
For så å følge den slagne landevei langs tjernet, forbi veiskillet mot Heggelia og kjerrat-restene inerst i vika. Der veien forlater tjernet og går i den lange svingen over myra, gjennom den lave skjæringa i kollen som skiller Damtjern de få høydemetrene fra Storflåtan. Før veien kommer fram i den grunne vika i vassenden der kjerratmuren står som et lite pussig steinslott i morgendisen.
Nei, denne gang begynte jakten på Storflåtan på en litt støvete utekafe i Grunewald, en halvtimes skranglete tur vest og sør for Berlin med S-bane og U-bane. Og vi visste godt, da den trinne servitrisen disket opp med rykende suppe og øl(bildet), at det ikke var Storflåtan vi ville finne denne dagen, men tvert i mot Teufel See, som vi foreløpig bare hadde lært å kjenne på kartet. Den skulle ligge noen kilometers vei vestover, inne på skauen, halvveis til den store innsjøen som heter Havel.
Skjønt uttrykket "inne på skauen" virker strengt tatt litt malplassert her. Det er langt mellom de tunge, mørke, nord-eropeiske granskogene som inviterer til den slags forestillinger; her er slett ikke tomt for folk, ingen dype juv, ingen ville berg. Her er lett og sorgløs skog, lys og vakker, med et dryss av tørre blader på det fine slettelandskapet mellom de slanke trærne...fortsetter..
Av Bjørn
Jakten på Storflåtan begynte ikke som den pleier å gjøre, på Damtjern.
For så å følge den slagne landevei langs tjernet, forbi veiskillet mot Heggelia og kjerrat-restene inerst i vika. Der veien forlater tjernet og går i den lange svingen over myra, gjennom den lave skjæringa i kollen som skiller Damtjern de få høydemetrene fra Storflåtan. Før veien kommer fram i den grunne vika i vassenden der kjerratmuren står som et lite pussig steinslott i morgendisen.
Nei, denne gang begynte jakten på Storflåtan på en litt støvete utekafe i Grunewald, en halvtimes skranglete tur vest og sør for Berlin med S-bane og U-bane. Og vi visste godt, da den trinne servitrisen disket opp med rykende suppe og øl(bildet), at det ikke var Storflåtan vi ville finne denne dagen, men tvert i mot Teufel See, som vi foreløpig bare hadde lært å kjenne på kartet. Den skulle ligge noen kilometers vei vestover, inne på skauen, halvveis til den store innsjøen som heter Havel.
Skjønt uttrykket "inne på skauen" virker strengt tatt litt malplassert her. Det er langt mellom de tunge, mørke, nord-eropeiske granskogene som inviterer til den slags forestillinger; her er slett ikke tomt for folk, ingen dype juv, ingen ville berg. Her er lett og sorgløs skog, lys og vakker, med et dryss av tørre blader på det fine slettelandskapet mellom de slanke trærne...fortsetter..
3 kommentarer:
Og kjerrat kommer av Kehrrad (vendehjul). Dét hi eg lért i dag.
I dag er det ett skikkelig ufyselig Oslo-vær på gang. Det blåser og regner og er ordentlig ufsete. Mørkt er det også. Vi blir inne og koser oss i stedet
Legg inn en kommentar