Jakten på Storflåtan (2)

Feuilleton

av Bjørn

..fortsetter..: Og en kilometer eller to østover og sørover ligger pampevillaene tett i tett langs idylliske sivkransete tjern med robåter og vannliljer(bildet). Her hviler en aura av mange nye euro og mye gammel rikdom fra mange harde jobbetider.
Navnet Djevelsjøen, for det heter det jo på norsk, ga selvfølgelig trolske assosiasjoner. Men det skal godt gjøres å imponere oss med trolskhet. For hva kan være mer trolsk enn Storflåtan en bitende kald sommernatt i juni (ingen steder er sommer-nettene kaldere enn ved Storflåtan), når du har dratt fram vinterulla for å tåle den kalde nordvesten som siger ned fra Ringkollen. Ørreten biter ikke, men likevel er sommernatta aldri mer skinnende og aldri er skyggene vakrere... Eller en maimorgen med rimfrost og svinnende isflate i kilometervis innover mot demninga og elveosen på den andre siden av det svære vannet. Med en enslig hegre i flukt over den blygrå vannflaten, i taus kamp mellom furutoppene med tre skrikende skjærer.
Likevel, til tross for at vi visste at det ikke var Storflåtan vi gikk til, var det med den velkjente lettheten i beina at vi la i vei innover den høstvarme løvskauen mot Djevelsjøen, langs en dumpete kjerreveilignende sti med delvis ganske løs sand. Kjerrer hadde nok ikke kjørt her på lenge, men syklister så vi, og cordfløyelskledte berlinere, ikke med tyrolerhatter, og heller ikke så mange med disse overklasse-dynejakkene uten ermer.
Dem var det flere av, det visste vi av erfaring, på den andre siden av skogen, på den andre siden av motorveien, ved jaktslottet, men her var det hverken jaktslott eller veldig mange hunder...fortsettes..