Sangerinnen i Getsemane kirke (4)

Feuilleton

av Bjørn

...fortsetter:.. Det tenkte vi, men så var konserten over og det var tid for gratulasjoner og blomsteroverrekkelser, og de mannlige koristene, i hvert fall noen av dem, dristet seg til å kysse hånden til den vakre, lille kvinnelige kordirigenten med det flotte, svarte håret flommende nedover den smale ryggen, og det russisk-klingende navnet – Natalija, og da turen kom til den svaiende mezzosopransolisten gjorde hun det samme. I en overdrevet, keitete bevegelse tok hun den utstrakte hånden til den vakre kordirigenten og førte den opp mot munnen. Så smilte hun plutselig med den smale, skjeve munnen i et keitete, men også lystig smil, og idet hun kysset den smale dirigenthånden viste hun i et kort glimt en perlerad med perfekte, hvite tenner. Og vi så det alle sammen, som et vell av lys gjennom de fargerike blyglasssvinduene i Getsemanekirken en tung gråværsdag i Berlin i oktober. (slutt)