Kjøp hjelm

Dette er en sak som har modnet i meg gjennom flere uker. Berlin er et eldorado for syklister. Gamle og unge, ja, også de helt unge under tre år, suser forbi. Ære være byplanleggerne som har sørget for et sinnrikt nett av sykkelstier. Allikevel, selv som svoren tilhenger av tohjulingene, er det nettopp dette systemet jeg har opparbeidet en viss aggresjon mot. Det har seg slik at gatene stort sett er bygget over samme lest. Først og fremst har vi selve veibanen for biler. Når vi så beveger oss fra veibanen og mot fortauet kommer parkeringsplassene, gjerne på begge sider av veibanen. Så kommer jeg til saken: sykkelstien, som ligger på samme gatenivå som fortauet. Det er ikke alltid like lett å forstå hva som er for sykler og hva som er for gående. Men det kjenner vi hjemmefra.

Problemet her i Berlin er uløselig knyttet til fart. Når jeg skriver at syklistene suser, ja, så er det virkelig slik. Og skal gaten krysses gjelder det å huske nettopp dette. Å gå ut i sykkelstien uten å ha sett seg nøye om er forbundet med stor fare. En skulle tro at syklene ikke har bremser (i parentes bemerket så har jeg jo notert meg at de aller minste har noen slags tresykler uten pedaler og uten andre bremsemuligheter enn det de trinne, små barnebena kan by på ved å skrubbe når det går for fort). Men altså: syklistene kommer i en rasende fart og selv de som har bremser bruker dem ikke. De forventer rett og slett at vi fotgjengere skal sprette fram eller tilbake. Spretter vi tilbake, lurer farene der bak, fordi svært mange også sykler på fortauet. Og spretter vi fram, risikerer vi enten å ramle rett inn i en eller annen parkert bil eller vi havner ute i kjørebanen, der berlinerne ratter av gårde i en vanvittig fart.
Noen form for nøling kan en altså ikke koste på seg. Det gjelder livet. At gatene i liten grad er utrustet med det vi kaller fotgjengerfelt og trafikklys understreker jo sakens alvor. Her er en fotgjenger på eget ansvar.
PS: Jeg holdt på å glemme en detalj. Det går jo trikk i enkelte gater. Og trikkeholdeplassene er markert med uværsskur på fortausnivå. Egentlig ligger holdeplassen midt i sykkelstien. Her er det gjort en genistrek. Sykkelstien svinger seg på baksiden av det lille skuret og over i det området som normalt sett hører til fortauet. Hvis en for eksempel har vært inne i hattebutikken rett bak trikkeholdeplassen og kommer fornøyd ut etter et godt kjøp, er en ikke alltid like oppmerksom. Fra dørterskelen og rett over i sykkelstien. Faren for et ublidt møte med en av de susende er overhengende. Og da hjelper det ikke med en ny hatt. Det måtte i tilfelle være en hjelm. sidsel