mandag 26. november 2007

Pastorale drømmerier




På den vakre Påfugløya (Pfaueninsel) midt i den store Havelsjøen som i dag danner bygrensen sørvest i Berlin, drev keiser Fredrik Wilhelm II, hans elskerinne Wilhelmine Encke og resten av det keiserlige hoff dank blant kyr, påfugler, ville dyr og liksomruiner på slutten av 1700-tallet.
Liksomruinene og påfuglene fins der fortsatt i dag, og minner oss om en tid da pastorale drømmerier var det hotteste blant noblessen, og de flotteste slott var bygd i tre i det en av våre guider kaller en klassisk gotisk ruinstil, der det viktige var at det skulle se forfallent ut.
Stakkars Wilhelmine, som seinere skulle bli grevinne av Lichtenau, var satt i en slags fangenskap i sitt lille eventyrslott helt sør på øya(det nederste bildet), der slottet var synlig for keiseren når han var hjemme i sitt eget marmorslott noen kilometer borte på den andre siden av sjøen, i Potsdam.
Men når keiseren altså innfant seg, kanskje ellers også, forresten, hva vet vi, var det tid for deilige vandringer i det vidunderlige parklignende landskapet, anlagt av den britiske landskaps arkitekten Peter Lenné. Der kunne både løver og tigere og apekatter beskues. Seinere er dessverre de ville dyrene fraktet til zoologisk hage i Berlin.
Turen gikk ofte helt nord på øya, en tur som sikkert kan ta en halv time om man somler litt ekstra, og der kunne de utmattete gjestene melke sin egen melk til teen, eventuelt kinne smør i en smørbutt, i det snodige lille ruinlignende slottet som fortsatt i dag heter Meieriet(det øverste bildet).
I denne ørlille slottspussigheten foregår det faktisk også nå på vinteren guidevirksomhet, og vi to bloggere fikk eksklusivt følge, - ingen andre turister viste noen interesse for det gotiske meieriet akkurat denne novembersøndagen, av hele to velkvalifiserte guider.
De la ut om den pastorale dekadansen den gang, og viste oss, som et slags trumfess, det gotiske rommet, hvor de gotiske katedralene åpenbart var forbildet, men hvor dimensjonene i det lille rommet og det faktum at alle spir og buer og velvinger (det midterste bildet) var håndsnekret og håndmalt, bidro til å understreke det drømmeaktige i dette keiserlige prosjektet. ..bjørn..

Ingen kommentarer: