Matspalten: Nå er ikke suppe nok. Vi må ha dessert også. Vi bare må ha det. Og vi tok kaken usett. Orangenkuche. Den ble vårt valg. Men så kom vi på at enkelte kaker har en tendens til å være litt tørre. Og på menyen sto det som eget valg: Schlagzahne, 1 euro. Jo, vi sa som Ole Brumm: Jatakk, begge deler, kake og krem. Og det skal restauranten ha: porsjonene var så det holdt. Dessuten var jo ikke den appelsinkaka spesielt tørr … er det smør på flesk, vi sier? sidsel
2 kommentarer:
Jeg, som for det meste er henvist til å spise kummerlig i min lille stue fant forleden fram en fasan fra fryseboksen og tilberedte noe jeg vil kalle fasan á la Gravenstein.
Fuglen brunes, snadderet spes med Mosel av midlere kvalitet, fugger´n surrer i fløte, tilsettes ein Pfund epleskiver. Litt geitost og einerbær. Voilá, sagde der Graf.
Egil
Vi vil ha krem!
Legg inn en kommentar