Mediekommentar

Etter en måneds opphold i Tysklands hovedstad er det på tide med en medie kommentar. Her kommer den: Det mest oppsiktsvekkende for en nordmann som reflekterer over mediemarkedet i Berlin, er at papiravisene synes å komme ut som før. Som om de ikke sto på gravens rand, i ferd med å bli utslettet av den nye, vidunderlige teknologien.. Vi leser Berliner Zeitung daglig, og den oppfører seg som om den lever på seksti- syttitallet. Om de har panikk lar de seg i hvert fall ikke merke med det. Her kommer det pussige, håndskrevne meningsartikler på første side, eller bare rene anekdoter som sier artige ting om f.eks. livsånden. De gjør alt det vi gammelromantikere i norsk presse - de fleste av oss er jo av naturlige grunner ikke virksomme lenger - alltid har ønsket å gjøre: De går ut i livet og melder om stort og smått som berører folk. Og så får folk lese om hu derre på dertil egnede sider. Røversider kalte vi det.
Jada, Berliner Zeitung er som byens riktignok største abonnementsavis ikke noen storavis i en by med 3,4 millioner innbyggere. Den er på størrelse med dagens Dagbladet hjemme. Men det er mange Berlin-aviser, og det er mange tyske aviser ellers som selger godt i Berlin. Svært mange av dem er broadsheet-aviser, de skriver uendelig lange historier, og så er det noen populær-aviser, også, men selv noen av dem er jo store aviser i bredformat. Jo da, de er gått tilbake i opplag. Men likevel.
Er det slik at tyskerne har spesielt lange armer, eller har de veldig god plass mellom setene på bussene og togene og trikkene og undergrunnsbanevognene sine? Nei da, det er ikke slik. bjørn